Historie

 

Før andre verdenskrig var det bare to hytter på Skrim! Men området var attraktivt for friluftsliv og etter krigen fikk etter hvert flere mulighet til å bygge seg egne hytter. Dette var likevel ikke enkelt i starten, for det var ikke vei opp på fjellet og adkomst og transport var tungvint. Materialer måtte fraktes med hest eller bæres på ryggen. Og materialene til hyttebyggingen den gang var ofte gjenbruk av rivningsmaterialer og forskalingsbord, ikke pakkeløsninger fra den lokale byggevareforretningen. Mange som har hytte på Skrim kan fortsatt fortelle historien om strabasiøs hyttebygging fra denne tiden.

I 1958 var Skrimveien bygd ferdig og hyttebyggingen skjøt fart. Mange av hyttene på Skrim er fra 1960- og 70-tallet. Det fantes ingen reguleringsplan, og hyttene ble bygget der grunneier og hyttebygger ble enige om at det var fint! Etter dette har det bare økt med både hytter og dagsturisme.

Den aller første hytta som ble bygget på Skrim ble oppført i 1939 og eies fortsatt av samme familie. Nåværende eier heter Terje Veierud og er stolt av å ha restaurert hytta slik at den ser ut som da den ble bygget, til og med originale glass i vinduer er beholdt. Hytta er modernisert med strøm, vann og kloakk, men er ikke forandret utover dette, men har samme fasade og samme interiør (se foto under).

På Skrim er det den spesielle naturen kombinert med menneskers bruk av området gjennom århundrer, som har lagt grunnlaget for vår tids friluftsliv og hytteliv.
Skrim var i tidligere tider et stort seterområde, med aktiv bruk av naturressursene. Husdyras beiting og bondens slått av gras, jakt og hogst i skogen – alt dette formet et variert, åpent og vennlig landskap som var og er innbydende for den som ville legge ut på tur og søke friluftsopplevelser i villmarka. I dag er det ingen aktiv seterdrift, men både velholdte seterhus og maleriske hustufter gir bidrag til opplevelsen for den som ferdes i området og er lydhør for historiens sus.
Den første disposisjonsplanen for den sentrale delen av Skrim-Omholtfjell kom på slutten av 1970-tallet, og den åpnet for fortetting i hytteområdet. Veier utover traktorsleper var ikke tillatt, så adkomst etter dagens standard var fortsatt kronglete. Hyttefeltet på Støle kom også til på denne tiden.

Hagaåsen på Skrim sør ble regulert på begynnelsen av 1980-tallet, og ble bygget ut av grunneier i samarbeid med en lokal snekker. Hyttene ble som regel solgt ferdige. Fra slutten av 1980-tallet begynte standarden på hyttefeltene å øke, og det ble også lagt opp strøm. På midten av 1990-tallet begynte de gamle hyttefeltene også å få sommerveier.
Den andre store boomen i hyttebyggingen kom omkring årtusenskiftet. Da ble det utarbeidet reguleringsplaner for Middagslia, Haugmoseterlia og Omholtseterlia. I løpet av 7-8 år ble det bygget ca 80 hytter i disse områdene. I 2005 ble resten av Skrim nord (Middagslia og Fjellseterlia) regulert, tett fulgt av områdene Omholtseterknatten og Solås i sør. I 2009 ble alle hytteområdene samlet i en felles reguleringsplan for Skrim-Omholtfjell. Totalt er det nå regulert ca 675 hyttetomter og ca 550 av disse er bebygd. I tillegg kommer etablerte setrer og hytter.

Reguleringsplanen av 2009 åpnet for vann- og avløpsløsning og veiløsning til alle deler av hytteområdet. I 2015 har nesten alle hyttene vei til døra, og vann- og avløpsløsning er underveis til full utbygging. Nye hytter bygges stadig og de tradisjonsrike gamle hyttene utvides og ombygges for å møte dagens behov og krav til standard. Slik skapes bolyst og hytteglede for nye generasjoner av Skrimentusiaster.